Regjeringen stjeler 6,48 milliarder fra Oslo i året
Det finnes enkelte ting som det fortsatt er tabu å snakke om:
- Av de 17,5 milliard kroner i kommuneskatt som Oslofolk kommer til å betale i 2011, tar regjeringen 2,8 milliard kroner til å subsidiere utkantkommuner.
- Av de 3,57 milliard kroner i fylkesskatt som Oslofolk kommer til å betale i 2011, tar regjeringen 520 millioner kroner til å subsidiere utkantfylker.
- Mens Sogn og Fjordane fylke får 13 642,81 kroner per innbygger i fylkeskommunalt rammetilskudd i 2011, får Oslo fylke 2 544,71 kroner per innbygger. Sogn og Fjordane får altså 436% mer.
- Mens Oslo kommune får 17 047 kroner per innbygger i kommunalt rammetilskudd i 2011, får Utsira 90 826 kroner per innbygger, Bjarkøy 69 326 kr/innb. og Træna 61 618.
- Hvis Oslo hadde fått like mye i kommunalt rammetilskudd i 2011 som gjennomsnittskommunen per innbygger, hadde Oslo hatt 6,4 milliarder kroner ekstra. Dersom Oslo og Bjarkøy hadde fått like mye i rammetilskudd i 2011, hadde Oslo hatt 30,7 milliarder kroner ekstra i året.
- Regjeringen tar vekk 3,16 milliard kroner av Oslo kommunes rammetilskudd gjennom såkalt ”utgiftsutjevning”. Dette kommer på toppen av de 3,32 milliardene tar fra Oslos fylkesskatt og kommuneskatt.
- Når vi summerer skatteutjevning/inntektsutjevning og utgiftsutgjevning ser vi at Oslo tappes for 6,48 mrd. kroner i 2011. Dette er enda mer enn i 2005, da Oslo ble tappet 4,68 mrd.
Spm: Kan noen fortelle meg hvorfor det er rettferdig av Oslo skal tappes tilsvarende kostnaden av ett Lillehammer-OL eller 9000 sykehjemsplasser hvert eneste år?
Stemningsrapport fra Den Nasjonale Veikonferansen
Dag 1: I dag har jeg deltatt på OFVs veikonferanse, som i år finner sted i vinterlige Trondheim med 156 samferdselsinteresserte deltakere fra næringslivet, Stortinget, veimyndighetene, interesseorganisasjoner og entreprenørbransjen.
Et av høydepunktene idag var foredraget til tidligere konsernøkonom i DnB NOR, Nils Terje Furunes. Hovedbudskapet hans var at Norge burde investere langt mer i veiprosjekter, at infrastrukturinvesteringer burde holdes utenfor handlingsregelen, at dagens metoder for kost/nytteanalyser er feil og fører til underinvestering, og at samferdselsinvesteringene i for stor grad styres av politiske hensyn. Nils Terje Furunes tok til orde for at man i statsbudsjettet burde skille mellom overføringer (f.eks. heving av grunnbeløpet i Folketrygden), offentlige driftsutgifter (til f.eks. lønninger i Forsvaret) og investeringer (f. eks. forbedringer av veinettet). Som siviløkonom og FrPer var dette som musikk i mine ører.
Et annet høydepunkt var presentasjonen til konsernsjef Jon Erik Engeset i selskapet Saferoad. Han mente at norske myndigheter ikke tok visjonen om null drepte og null skadde i trafikken på alvor, og viste til at man gjennom investeringer i sikkerhetstiltak som midtrekkverk kunne redusere antall drepte og hardt skadde til en brøkdel av det det er idag. Det nytter ifølge Engeset ikke å bare skylde på bilistene, og det er dessuten klare grenser for hvor trygge bilene kan bli. Engeset avsluttet med å vise en video over hvordan selskapets sikkerhetsprodukter (blant annet midrekkverk) kunne ha spart 46 av 100 liv på en veistrekning.
På konferansen la dessuten arrangør Vilrid Femoen fra OFV frem en rapport som dokumenterer veistandarden i hvert enkelt fylke i Norge. Det var også en politisk debatt, og du kan se sluttinnlegget til FrPs Bård Hoksrud her. FrPs stortingsrepresentant Ingebjørg Godskesen har forøvrig blogget fortløpende om konferansen gjennom hele dagen idag.
Dag 2: Dagens høydepunkt var foredraget til Antonio Pinelo fra den portugisiske veiforeningen CRP, som fortalte om den massive motorveibyggingen som har funnet sted i Portugal fra 1986 og frem til idag. Det er planer for totalt 3300 km motorvei, og 2750 km er allerede åpnet. Norge har til sammenligning under 300 km. Siden det er parlamentet som vedtar Portugals nasjonale veiplan, er dette følge Pinelo å betrakte som en lov, noe man neppe kan si om nasjonal transportplan (NTP) i Norge. Motorveisatsingen har ført til en meget positiv reduksjon i antall drepte og hardt skadde, til tross for at den økonomiske veksten i Portugal i samme periode har ført til vesentlig mer trafikk enn utgangspunktet. Jeg skal prøve å få lagt ut noen av grafene hans.
Prioriter Burma-flyktninger
(trykket i Aftenposten 13. november 2010)
Regjeringen har bestemt at Norge skal motta 1200 kvoteflyktninger i 2011, men det står ingenting i statsbudsjettet om hvor i verden disse menneskene skal komme fra. Mens asylsøkere velger selv hvilket land de søker asyl i, blir kvoteflyktninger håndplukket av norske myndigheter i flyktningeleirer over hele verden. Kvoten for 2010 var for eksempel forbeholdt personer fra Eritrea, Afghanistan, palestinske områder, Burma og Iran. Det bor nå 165 283 burmesere i flyktningeleirer i Thailand, og den alvorlige situasjonen i Burma tilsier at Norge fremover bør la hele kvoten gå til burmesiske flyktninger. All erfaring viser dessuten at burmesere er mer lettintegrerte enn en del andre grupper.
Oppdatering: Forøvrig er det svært positivt at Aung San Suu Kyi nå er sluppet fri fra husarrest.
Bør kostholdsråd kvalitetssikres?
Det Norske Veritas skal etterprøve om norske ernæringsmyndigheter har vitenskaplig dekning for sine påstander om at rødt kjøtt er kreftfarlig. Dette er positivt. Climategate-skandelen avslørte som kjent grove faktafeil i rapportene til FNs klimapanel, og viste en gang for alle hvor viktig det er å kvalitetssikre forskning som har direkte politiske konsekvenser. Jeg er overhode ingen kostholdsekspert, men det virker som at eventuell kreftfare ved rødt kjøtt ikke er det eneste kostholdsrådet som bør etterprøves. Norske myndigheter anbefaler nemlig et kosthold der 50-60% av energien kommer fra karbohydrater - dvs. sukkerstoffer som man blant annet finner i pasta, ris, poteter, loff og bananer. Verdens Helseorganisasjon WHO går enda lenger, og sier at 55-75% av energimengden i kostholdet skal komme fra karbohydrater. Oslo universitetssykehus anbefaler også et kosthold med høyt innhold av karbohydrater. Mange mistenker at dette kostholdet har bidratt til den akselererende fedme-epidemien over hele verden, inkludert i fattige land i Asia, Afrika og Latin-Amerika. For meg fungerer lavkarbo helt utmerket - uten at det nødvendigvis beviser noe som helst. Bør de offisielle norske kostholdsrådene knyttet til fordelingen av proteiner, fett og karbohydrater i kosten kvalitetssikres av Det Norske Veritas eller andre uavhengige eksterne faginstanser?
