Regjeringen stjeler 6,48 milliarder fra Oslo i året

Det finnes enkelte ting som det fortsatt er tabu å snakke om:

• Av de 17,5 milliard kroner i kommuneskatt som Oslofolk kommer til å betale i 2011, tar regjeringen 2,8 milliard kroner til å subsidiere utkantkommuner.
• Av de 3,57 milliard kroner i fylkesskatt som Oslofolk kommer til å betale i 2011, tar regjeringen 520 millioner kroner til å subsidiere utkantfylker.
• Mens Sogn og Fjordane fylke får 13 642,81 kroner per innbygger i fylkeskommunalt rammetilskudd i 2011, får Oslo fylke 2 544,71 kroner per innbygger. Sogn og Fjordane får altså 436% mer.
• Mens Oslo kommune får 17 047 kroner per innbygger i kommunalt rammetilskudd i 2011, får Utsira 90 826 kroner per innbygger, Bjarkøy 69 326 kr/innb. og Træna 61 618.
• Hvis Oslo hadde fått like mye i kommunalt rammetilskudd i 2011 som gjennomsnittskommunen per innbygger, hadde Oslo hatt 6,4 milliarder kroner ekstra. Dersom Oslo og Bjarkøy hadde fått like mye i rammetilskudd i 2011, hadde Oslo hatt 30,7 milliarder kroner ekstra i året.
• Regjeringen tar vekk 3,16 milliard kroner av Oslo kommunes rammetilskudd gjennom såkalt ”utgiftsutjevning”. Dette kommer på toppen av de 3,32 milliardene tar fra Oslos fylkesskatt og kommuneskatt.
• Når vi summerer skatteutjevning/inntektsutjevning og utgiftsutgjevning ser vi at Oslo tappes for 6,48 mrd. kroner i 2011. Dette er enda mer enn i 2005, da Oslo ble tappet 4,68 mrd.

Spm: Kan noen fortelle meg hvorfor det er rettferdig av Oslo skal tappes tilsvarende kostnaden av ett Lillehammer-OL eller 9000 sykehjemsplasser hvert eneste år?

Antall kommuner bør kuttes fra 430 til 100

Danmark har redusert antall kommuner fra 271 til 98, og antall kommuner med under 20.000 innbyggere ble samtidig kuttet fra 220 til 7. På Jylland var endringene størst, mens mange av kommunene rundt København er de samme som før. Hvorfor valgte danskene å redusere antall kommuner, hvorfor fikk mange av storkommunene rundt København fortsette som før, og vil en tilsvarende reform være en like god idé i Norge?

En måte å svare på disse spørsmålene, er å se nærmere på statlig innbyggertilskudd per innbygger i Norges 430 kommuner. Dette gir ihvertfall en viss indikasjon på hva slags kostnadsulemper småkommunene har:

Grafen viser altså at:
1. Småkommuner er dyre i drift (surprise, surprise ).
2. Kommuner fra 35.000-40.000 innbyggere og oppover blir ikke nevneverdig mer effektive med økende kommunestørrelse.

Her har vi altså svaret på hvorfor fremsynte danske politikere valgte å redusere antall kommuner ved å etablere en minstenorm for kommunestørrelse på 30.000 innbyggere. Grafen viser også noe av innsparingspotensialet knyttet til færre kommuner i Norge, selv om dårlig norsk infrastruktur gjør at det vil ta lang tid før alle gevinstene kan hentes ut.

Fremskrittspartiet har programfestet følgende:

"Vi vil derfor gjennomføre en demokratireform basert på frivillige kommunesammenslutninger der det settes en viss minstenorm for kommuner som kan tillegges utvidede oppgaver. Kommuner bør gis sterke incentiver til å finne sammen, med mål om en effektiv, rasjonell tjenesteproduksjon."

Jeg er veldig glad for at flere i Ap også har begynt å snakke om en minstenorm for kommunestørrelse.

Hvor mange kommuner bør det på sikt være i Norge? En norsk gjennomsnittkommune har idag 11.367 innbyggere, mens mediankommunen har 4.510 innbyggere. Dersom antall kommuner reduseres til 100 vil gjennomsnittskommunen ha 48.880 innbyggere, mens medianen vil være noe lavere. Dette bør være den langsiktige målsettingen. Antall kommuner bør reduseres til rundt 100.

Hva betyr egentlig statsbudsjettet for 2011?

VG Nett skriver i dag om Norges dyreste og billigste byråkrater. I artikkelen kommer det frem at byråkratiet koster åtte ganger mindre i Røyken enn i Røyrvik. Hvordan har denne situasjonen kunnet oppstå? Svaret er at det foregår en omfattende forskjellsbehandling mellom de ulike landsdelene. La oss først ta en titt på fylkeskommunalt rammetilskudd per innbygger i regjeringens budsjettforslag:

Oslo er altså det fylket som får desidert minst av alle fylkene i hele landet per innbygger. Hjemfylket til kommunalminister Liv Signe Navarsete befinner seg derimot på toppen av listen. Kan dette være tilfeldig?

Oslo er den eneste kommunen i Norge som er både fylke og kommune på én gang, og man skulle derfor kanskje tro at Oslo kom noe bedre ut når det gjelder kommunalt rammetilskudd. La oss først ta en titt på de ti kommunene i Norge som har høyest kommunalt rammetilskudd per innbygger i det rødgrønne forslaget til statsbudsjett for 2011:

Topp-10 listen består altså av svært små kommuner, primært i Nord-Norge. Her er til sammenligning listen over de 10 kommunene som har minst per innbygger i kommunalt rammetilskudd i budsjettforslaget:

8 av de 10 kommunene på bunnlisten befinner seg altså i Oslo-området. Tallene er endret en god del siden forrige budsjett, fordi regjeringen har innlemmet barnehagetilskuddet i inntektssystemet. Det er imidlertid forsatt enorme forskjeller mellom ulike deler av landet. Systemet er laget av politikere med en klar agenda, men rent teknisk skyldes de lave tallene for Oslo-området: 1. Distriktspolitikk, og 2. At mange i Oslo-området jobber hardt og betaler mye i skatt.
Er dette systemet en rettferdig måte å finansiere grunnleggende velferdsgoder på?

Nye byggeregler et angrep mot Oslo

(trykket i Aftenposten Aften 16. september 2010)

Tilpasning. 1. juli ble det inntil 600 000 kroner dyrere å bygge nye leiligheter i Oslo. Dette ifølge OBOS, som har regnet på de nye reglene fra Ap, SV og Sp om obligatorisk tilpasning av alle nye boliger til rullestolbrukere og andre funksjonshemmede.

De nye reglene er et alvorlig angrep mot Oslo, fordi det er her det bygges nye leiligheter. Hit kommer det nemlig tusenvis av dyktige unge mennesker fra hele landet hvert eneste år. Senterpartiet er som kjent imot både byvekst og «Oslo-makta», og det er derfor ikke overraskende at det er kommunalminister Liv Signe Navarsete fra Senterpartiet som er hovedarkitekten bak de nye reglene. Hennes egne velgere bor stort sett i fraflytningskommuner uten nybygging, og slipper derved unna de nye reglene. Hvor lenge skal Oslos befolkning akseptere at de rødgrønne fører en Oslo-fiendtlig politikk?

Plyndrer distriktspolitikerne Oslo?

(trykket i Aftenposten Aften 29. september 2010)

Diskriminering. Oslo er den byen i Norge med høyest verdiskapning. Dessverre er Oslo også et hatobjekt blant mange distriktspolitikere fra Ap, SV og Sp på Stortinget. Dette fører til diskriminering av Oslo-folk.

I 2010 får kommunene Bjarkøy, Nesseby og Loppa henholdsvis 58.300 kroner, 52.786 kroner og 52.496 kroner per innbygger i kommunalt rammetilskudd, mens Oslo får usle 6.599 kroner. Hvis Oslo og kommunalministerens hjemkommune Lærdal hadde fått like mye per innbygger, hadde Oslo hatt 7,6 milliarder kroner ekstra i året. Dette tilsvarer prisen av et Lillehammer-OL hvert eneste år. Av Norges 430 kommuner får bare én eneste kommune mindre enn Oslo, og det er Oslos nabokommune Rælingen. Tidligere beholdt Oslo en liten andel av selskapsskatten, men denne ble inndratt fra og med 2009.

Hvordan har diskrimineringen av Oslo-folk kunnet oppstå i et veletablert demokrati? Jeg tror nøkkelen er selve valgsystemet. Ved forrige valg trengte man 19.074 stemmer for å få én stortingsrepresentant i Oslo, mens det holdt med 11.790 i Sogn og Fjordane og bare 7.479 i Finnmark. Denne skjevheten gjør at det lønner for kyniske politikere å bruke dobbelt så mye per velger i andre deler av landet. Frp vil at enhver stemme skal telle likt, uavhengig av hvor i landet den er avgitt.

Det er dessverre sannsynlig at statsbudsjettet for 2011 inneholder nye angrep mot Oslo - også utover det som allerede er kjent. Det kan virke som at distriktspolitikerne plyndrer Oslo.